Møte mellom sorte og hvite i Egypt, en kritisk studie.

At møtet ikke er mulig, slik zebraen illustrerer, forhindrer ikke at en kultur som handler om møtet er mulig.

Men møtet må ha skjedd fra de hvites ståsted, ettersom de var de invaderende.
Dessuten er vi vitne til et møte med det opprinnelige.
Dermed kan vi sette opp noen Fryktpoenger som må løses for å komme til et ståsted.

Vi stammer fra apene, hvis stammer ikke fra apene.
Negeren ønsker å knulle min kone.
Kona mi ønsker å knulle en neger.
Jeg ønsker å bli kullet av en neger.

Ingen av disse momentene leder oss videre uten et svar fra de sorte.
Dermed er den sorte kvinnens zebraforståelse det viktige.
Hun klarer ikke scenarioet, ettersom hun ser møtet dels fra en morsrolle.

Jesus' bud om heller å rive ut sitt øye enn å synde henviser til en egyptisk tankegang.
Det vil si at Osiris som blindet betyr at egypterne underkaster seg den egyptiske kvinnens dilemma.
Enhver videre benyttelse, jødisk, norrøn eller asiatisk er falsk fordi den kun ønsker å skjule brudd på vanlig mennesklig samvær.
Volvens spådom.
Utroskap.
Tyveri og ran.
Barnemisbruk.

Med det grunnlaget kan den sorte kvinnen sies å være medskapende i en mytologi.
Det gjør det mulig å kile inn en liten falskhet.
Thot kan sies å inneholde både den sorte mannen som trussel, underkastelse overfor den sorte kvinnen, tilegnelse av oss som dyriske, et heiarop til Darwin, og en fastsettelse av at den hvite kvinnen er den styrende.
Med en overbygning at Faraoen er den totale herskeren.

Den problematikken forgrener seg til den greske oksefallosen som motsats idet Egypt faller.
Hvorfor?
Fordi Apisoksen er overbygningen, men negeren er den egentlige betydningen, og Ankhen er det usigelige, som betyr et direkte angrep på Faraoen.

Et forsvar mot oksefallosargumentasjonen er sånn sett umulig.
Men det er mulig å bruke den som en synliggjøring av at Egypt bygger på en umulig problematikk.
Sceanarioet er dessuten kun interessant i den graden den afrikanske kvinnen innfinner seg med en morsrolle.
Vi må gå ut fra at hun ikke hadde noen morsrolle av betydning etter at Nefertiti hadde forlatt arenaen.
Dermed blir det eneste som opprettholder egyptisk tankegang og dermed også jødisk, gresk og romersk overtagelse kvinners morsrolle.