Kapittel 54.

I Pistis Sophia gir en forklaring på Alfa omgjort til et falt Salome tårn.
Fordi det er øyeblikket Salome trer inn i fortellingen, noe som må bety noe.
Det kan bety at Bulgaria ble kristnet på den tiden, noe som igjen kan ha vært på omtrent den samme tiden som O Pismana skrev sin fortelling.

Dermed er hans fortelling uansett en bearbeidelse av noe.
Bulgaria kan ha blitt kristnet ved å sladre på aztekerne.

Men det betegnende er at Pisits Sophia for en stor del handler om mennesker som forsøker å finne seg selv ved hjelp av vold. Og dermed trer kristne røde fram i lyset langt tidligere enn Gregorius den 7.
Eller det betyr at han var del av en russisk bevegelse som forsøkte å stoppe det som skjedde. Og dermed at Snorre var et tegn på at noen var på flukt.

Dermed er kapittel 54 noe som leder fram til Lou von Salome, hun som evt russisk skjult Maya kan ha vært der pga russisk motstand rundt år 1000. Og dermed ble Pisits Sophia gitt ut, av Mead, pga et brudd med jødene.
Slik Pistis Sophia blir til Salome, eller noen tolker verden fra det ståstedet, ble jødedommen avsatt.

Salome Hapro er dermed noe av den samme historien i en fortsettelse.
Det kan imidlertid umulig handle om kristning av Norge, eller en tilbakevenden til vikingetro, selv om vikingrennesansen kan ha vært brukt bevisst med den meningen.
Et angrep på samene gir mening i den forbindelsen. Fordi volden er et forsøk på å forstå. I den graden det er slektninger av mayaer med i bildet.