mandag 15. november 2010

Indianerne.

Vi har gått gjennom muslimenes myrding av grisen.
Asiatenes sabeltann-ballong.
De hvites mammutjakt, som også ble drevet av indianerne.
Og de sortes knulling av goriallaer.

Men indianerne er fortsatt et mysterium.
Kan mammuten ha vært årsaken til deres traume?
Er de oss uten en egyptisk tilknytning? Forvirrede russere?

Ettersom vi ikke vet dette kan vi si at de har myrdet seg selv.
De har ingen tilknytning til noe som helst og fant det første og beste, en fjær, for å ha noe å holde fast i.
Fjæren var hvit og deres hud ble farget rød i samme øyeblikk.
De mistet skjegget pga dunens overflødigjørelse og tilnærming til sine kvinner.

Men problemet dukket opp da de hvite kom.
De fant plutselig et grunnlag.
Men hvor i all verden skulle de plassere forekomsten i sin verden?
Det hele var en fysisk umulighet.

Indianernes gudebilder er ikke enkle.
Totempolen er heller ikke enkel.
Men det betyr at de i seg selv er svært enkle å forstå.
De er ribbet inn til benet.
Som betyr at komplisitet hos dem handler om umuligheten i å uttrykke noe viktig på en enkel måte.

Total stillhet, eller en bevisst unødvendig sammensetning av symboler.
En mulig tolkning av selv de enkleste indianske uttrykkene er androiden.

Leibniz er den første europeiske filosofen som tar opp dette på en forståelig måte.
Han tar utgangspunkt i at ingenting er sant, og at kjærlighet finnes.
Og forsøker å ta indianeren alvorlig.
Leibniz er årsaken til den franske revolusjonen, idiotene i Paris som forsøkte å lage totempoler av menneskehoder.

Leibniz er også årsaken til at Usa finnes.
Monaden er grunnlaget for en forsøksvis sørstat og en nordstat.
Som i seg selv var et uttrykk for sør-slave, nord-fri.
Dermed, fra den vinklingen, kan vi si at Canada er den skjulte Nordstaten, og den egentlige fastholderen av Usa som den eneste realiteten på kontinentet.

En monade som har glemt hva den uttrykker.

Leibniz bruker parykken som forståelse av indianernes skalpering av mennesker.
Og det er dermed en feil vinkling av fenomenet.
Indianerne vet at de ikke kan sette en blond parykk på sitt hode.
De ønsker ubevisst den hvite på sitt eget nivå.

Det er der møtet mellom Sitting Bull og nazisten kommer inn.
Det nazistiske sort-rød er fra et europeisk ståsted muslimer og sorte i skjønn forening.
Men i en amerikansk vinkling er det en fastsettelse av indianeren som uønsket.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar