Jødene drepte Tut-Ankh Aton.

Abraham og Isak er beskrivelsen av selve mordet, og dessuten at det ikke var direkte upopulært.

Forklaringen er Nefertiri som begynnelsen på det nye riket.
Hun medførte innførselen av Nefertiti, en tyrkisk mann.
Og sammen med sin ektemann fikk hun innført 7 døtre, som opprettholdelse av bildet av et ekteskap.
Men som alle homofile ønsket de en Sønn.

De lagde guden Aton kun av den årsaken.

Det andre problemet med scenarioet dukket opp litt senere, ettersom slektsleddene ble brutt med Nefertiti.
Antagelig ble Tut-Ankh født som et uekte barn.

Men jødenes problem er selve mordet.
Eller mer konkret at han ble gravlagt som Amon.
Og at han ble overdynget med Gull.

Isak betyr at jødene følte at Tut så dem.
Men også at den morskjærligheten de følte i scanarioet ble misforstått som Isis' kjærlighet.
Tut-Ankh er et resultat av incest og danner grunnlaget for en opp-ned snuing av morsrollen som Afrika hadde vært forbeholdt.

Men mer enn det medførte det grådighet.
En ekstrem intens sykdom som medførte at Tuts pyramide mentalt sto hos dem selv i Israel.

Jesus som konstellasjon, virkelig eller ikke, kommer av at egypterne var nødt til å strande i Israel.
Savnet av det de dro fra, men også arven etter Tut-Ankh som bærer i seg en Ren Hvit Tradisjon idet sorte og hvite var i ferd med å smelte sammen.

Jesus som står i opprør mot slaktelammet kan kun forstås som et barns forklaring.
"Nei! Jeg het Aton den gangen, Amon var noe prestene kalte meg etter jeg var død. Min far i Himmelen er den det dreier seg om."

Aton er ham selv, selvfølgelig.

Men jøden, slik han fremtrer i oss alle, ser kun inn i gravkammeret og blir blendet av en ekstrem mengde gull.