Jeg fikk idag lyst til å skrive litt om guden Ra.
Solguden.
Og jeg kommer med en påstand om at Ra er deg.
Det er deg som afrikaner, men det er også dels afroamerikaneren, og vi tar like godt med israeleren samtidig. Han er Ra så godt som noen ettersom han står fast i marerittbildet.
Jeg kommer tilbake til andre tolkninger og sider av Ra, men vi holder foreløbig fast med ham som Afrikaneren, og da først og fremst den mannlige afrikaneren.
Den mest opplagte vinklingen på Ra som negeren er negeren sett og tolket som en åndsvak og en idiot, noe som til dels blir spilt på en glimrende måte av afrikanerne selv, de har innfunnet seg med bildet.
Sett mot et så storslagent bilde som Ra kan virkeligheten kun bli en ynkelig og idiotisk framtoning.
Det endelige beviset jeg fant var Idi Amin.
I Die - Amon.
Ved å bli den hvite sauen Amon kom Idi i den situasjonen at han opplevde at han spiste seg selv.
Solguden.
Og jeg kommer med en påstand om at Ra er deg.
Det er deg som afrikaner, men det er også dels afroamerikaneren, og vi tar like godt med israeleren samtidig. Han er Ra så godt som noen ettersom han står fast i marerittbildet.
Jeg kommer tilbake til andre tolkninger og sider av Ra, men vi holder foreløbig fast med ham som Afrikaneren, og da først og fremst den mannlige afrikaneren.
Den mest opplagte vinklingen på Ra som negeren er negeren sett og tolket som en åndsvak og en idiot, noe som til dels blir spilt på en glimrende måte av afrikanerne selv, de har innfunnet seg med bildet.
Sett mot et så storslagent bilde som Ra kan virkeligheten kun bli en ynkelig og idiotisk framtoning.
Det endelige beviset jeg fant var Idi Amin.
I Die - Amon.
Ved å bli den hvite sauen Amon kom Idi i den situasjonen at han opplevde at han spiste seg selv.
.
.
.
(En spesiell takk til Geir Olav Brurok og Betong Hysteria for inspirasjon til temaet med låta Banging & Shouting på Patrik Fitzgerald - hyllesten All Sewn Up)
.
.
.
Hvorfor henviser jeg til en trøndersk pønker fra tidlig 80-tall i denne bloggen vil du sikkert undre deg over.
Det kommer av at Tronheim langt opp mot nord av Norge, med sin "egentlige" posisjon som landets herskere og en katolsk tilknytning fører til en følese av at landet står på hodet, spesielt synlig for Oslo-boere som føler seg invadert av Re-Ma forretningsfolk (en israelsk ironi selvfølgelig, Ma er alein som Dietrich fastslår) og trønderske pønkere som benytter seg av farsfiguer fra trøndelag som åpner på sin eneste utgitte plate (politimesteren over Oslo en periode, Willy Haugli).
Det illustrerer at Hegel ikke kan settes på hodet.
.
.
Land derimot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar